Gå til hovedinnhold

Beinskjørhet (osteoporose) er en skjelettsykdom der beinstrukturen er
endret og tettheten i kroppens beinvev er lavere enn normalt. Dette gjør
beinet mer skjørt, og man blir mer utsatt for beinbrudd. Hyppigst ses
brudd i ryggvirvler, lårhals eller underarm. Beinskjørhet i seg selv gir
ingen plager, det er bruddene som medfører smerter. I Norge er det per i
dag ca 300.000 som er beinskjøre.

Behandling av beinskjørhet
For å motvirke denne reduserte beintettheten finnes det en rekke tiltak
og medisiner. Justering av kosthold med kalsiumtilskudd kombinert med
trening kan hjelpe i mindre alvorlige tilfeller. Er det mer omfattende kan
det være aktuelt med medisiner som bremser de cellene som bryter ned
beinvevet i kroppen, da de ved beinskjørhet gjør mer enn de skal. Den
mest brukte gruppen beinmodulerende medisiner mot dette heter
bisfosfonater, og de vanligste medisinene som brukes av disse i Norge
er Alendronat og Aclasta.

Virkestoffet i Aclasta brukes også i en annen medisin, Zometa, men da
som et ledd av kreftbehandling. I praksis betyr det at man i de tilfellene
får medisinene hyppigere. Prolia og Xgeva er en nyere type
beinmodulerende medisiner, henholdsvis brukt mot beinskjørhet og kreft.
Disse påvirker også beinmetabolismen, men ikke på samme måte som
bisfosfonatene.

Bivirkninger av bisfosfonater
Alle medisiner har bivirkninger og dette gjelder også bisfosfonatene. For
vår del er det risikoen for kjevebeinsnekrose som er sentral. Dette er en
tilstand som kan oppstå etter skade på bløtvev eller kjevebein hos
personer som har gått på beinmodulerende medisiner. Typisk ved
kirurgisk fjerning av en tann. Bisfosfonatene sitter lenge i kroppen, etter 5
år med behandling antar vi at halveringstiden av disse medisinene er på
over 10 år. Bein og bløtvev gror dårligere som følge av dette, og i sjeldne
tilfeller kan beinvevet da slutte å tilhele. Det dør, som er det ordet
kjevebeinsnekrose betyr.

Forebygging og behandling
Kjevebeinsnekrose relatert til medikamenter er som nevnt sjeldent. Men
det beste er å unngå det helt. Her er forebygging og screening av
tannhelse før oppstart med disse medisinene viktig. Står man allerede på
beinmodulerende medisiner, kan det allikevel fortsatt være mulig å

behandle med både tanntrekking og implantater, men det må gjøres en
grundig individuell vurdering først. Dette kan vi, så du skal kunne slippe å
tenke på det.
Ta kontakt hvis du lurer på om noe angående beinmodulerende
medisiner og tannhelsen din, enten du skal starte eller har startet med
behandling.